16: Charterfeber
Har vi glemt dere? Aldri!
Sist jeg oppdaterte vaare kjaere lesere satt jeg paa en internettcafe paa Phi Phi island, som ligger utenfor vestkysten av thailand. Og hvor sitter jeg naa? Jo. Paa en internettcafe paa Phi Phi Island. Hvorfor, spoer dere? Tja.La oss begynne med begynnelsen. Eller, der vi slapp sist.
Dagen etter forrige oppdatering fikk vi besoek av to klassekamerater, nemlig Kristian og Joergen. De kom fra et veldig laererikt opphold paa et sykehus i Nepal, der de hadde hospitert og sett mye rart. Vi foelte oss veldig nyttige og flinke naar vi hoerte hva de hadde gjort. "Ja hva har dere gjort da?" "Neeei..surfet og dykket og saann?" Jaja, vi var ihvertfall brunere enn dem.
Ebony and Ivory lives together in perfect harmony
Fikk spilt litt beach med dem da, saa det var jo en hoeydare!
Dess naermere man er bakken naar man slaar, dess bedre volleyballspiller er man. Dette vet dere vel.
Men saa foelte vi at det var nok tid paa Phi Phi Island, saa dagen etter forlot vi aastedet og tok baat til Phuket, til en strand ved navn Kata beach. Hadde hoert rykter om no sykehus aa hospitere..nei, jeg mener, surfing. Saa da var vi paa vei. Og det er her overskriften kommer inn i bildet. For paa Kata, DER var det charterfeber. Solstoler med parasoll saa langt oeyet rakk, og fler skandinaver enn thaier. Saa vi tenkte at her blir vi nok ikke saa lenge. Men foerste kvelden ble vi lurt inn til en skredder, og der fant jeg ut at det var paa tide aa dresse seg opp litt. Og aa lage en dress er jo ikke gjort paa null komma svisj, saa derfor ble vi stuck in Charter-fever i fire dager!
Legg merke til hvordan de klarte aa dresse meg opp mens jeg holdt samme ansiktsuttrykk. Kjapt gjort.
Men vi har ikke noe problem med charter, saa da koste vi oss paa Kata og gjorde masse morsomt! Hver dag maatte jeg innom skredderen, der vi fikk se hvordan fremgangen var, og Kari Elise fikk si hva som skulle vaere annerledes. Streng dress-ur, kan man si. (hosthostgimegnoevanndenvartoerrhost)
Vi spiste paa en fancy restaurant med dinosaur-tema, og fikk hilse paa en elefant
Se saa fornoeyd! Fikk jo posere sammen med Kari Elise, saa det er jo forstaaelig.
Meet the flintstones
Siden stranden var full av turister og veeldig varm, snek vi oss heller inn paa et luksushotell og laante bassenget der. Det var bare aa late som om du var veldig rik (noe vi klarte veldig bra) og sprade rett til solstolene. Paa dette hotellet var bassenget formet som en veneziansk kanal, ganske fancy egentlig. 
Proever aa se rik ut. Det er jo dette de rike gjoer vel?
Vi tok oss ogsaa en tur til Patong, som kan sies aa vaere Phukets turist-sentrum. Og for et sentrum. Flust i ladyboys som danset paa bordene, og gamle europeiske menn med smaa thai-piker ved sin side. Ganske ekkelt, og ganske fascinerende.
Viktig aa kle seg noeytralt for aa skli inn i mengden
Hadde oss ogsaa en minnerik runde paa dinosaur-minigolf. 
Et bilde sier mer enn tusen ord. Om hvem som vant.
Er ikke ufarlig aa spille minigolf. Men viktig aa posere likevel.
Men saa snart skredderen var ferdig, fant vi ut at nok fikk vaere nok, og vi forlot pukhet og vestkysten med minibuss over til oestkysten, til Koh Samui. Bussturen var noe for seg sjoel, med en galen bussjaafoer og diverse venting i garasjer uten noe som helst info om hva som skulle skje.
Klistremerket paa brystet var det naermeste vi kom en billett.
Vi fikk beskjed om at turen skulle ta ca 7 timer, saa da vi allerede var framme i Koh Samui etter 13 timer var det som om vi nettopp hadde begynt. Eller noe.
Men fram kom vi, og etter en slitsom leting etter hotell fant vi endelig noe vi foelte var godt nok for det som skulle skje dagen etter.
Hva skulle skje dagen etter? Jo, Kari Elise sin bursdag! Og hva er godt nok for Kari Elise sin bursdag? Jo, det beste. Eller noe deromkring.
Saa vi fant et flott hotell med stooort bad og stoor seng og stoooooooor TV. Saa da var alle fornoeyd!
Bare SE paa den TVen. Rart jeg er fornoeyd?
Morgenen etter var det bursdag! (Har DU glemt aa gratulere? skam deg) Naar vi vaaknet var Kari Elise litt misfornoeyd med at det ikke var noe bursdagssang, men det var jo saa klart fordi jeg foerst maatte hente bursdagskaken!
Saa da ble det kake paa sengen med tilhoerende sang og pre-sang. 
Det er vel liten tvil om at dette bildet er tatt om morgenen.
Etter morgen-kake var det stoor frokostbuffet, og saa aa nyte bassenget med elefant-fontener.
Om kvelden moette vi KEs tidligere reisefoelge Kari, Margrete, Erica og Camilla, og spiste en bedre middag paa en fancy italiensk restaurant. 
Heldigvis ingen glinsende overflater som blitzen kunne reflekteres i.
De hadde ikke pineapple boat paa menyen, men dette var selvfoelgelig ordnet paa forhaand.. 
Kari Elise var en godt utviklet treaaring.
I og med at vi naa var litt flere, fikk vi spilt litt beachvolley her ogsaa! Og da maa vi jo faa med et bilde av action. Baade fordi bildet er saa fint, og fordi jeg vet at mamman til Kari foelger med paa bloggen.. Saa denne er til deg!
Er aldri lett aa spille beachvolley med bare ett bein
Problemet med oestkysten av thailand er at paa denne tiden av aaret er det regntid, og dette medfoerte mye skyer og litt regn. Vi hadde planlagt aa reise nordover til Koh Tao, men en dag med oesende regn gjorde at vi ombestemte oss, og bestemte oss for aa tilbringe resten av turen (som naa ugjenkallelig naermer seg slutten, huff) paa et sted der sjansen for sol er stoerre.
Saa DERFOR mine venner, er vi naa tilbake paa Phi Phi. Etter en hasardioes taxitur til kaia, en baattur til fastlandet, og saa en langtur med den lokale skolebussen (de fleste utlendingene maatte sitte i midtgangen) kom vi til Krabi, og etter en natt der har vi i dag tatt baat ut til Phi Phi.
Ikke alltid saa lurt aa ligge i baugen. Og dette var en av de minste dusjene de fikk.
De rutinerte legger seg et hakk over og LER av nykommerne.
Saa naa er vi her paa Phi Phi igjen! Kristian og Joergen er her fortsatt, og har faatt litt mer farge siden sist.
Og i morgen skal vi begynne pa advanced dive course! Det gleder vi oss til!
Vi hilser hjem til alle og haaper dere venter spent paa oss naar vi kommer hjem den 20.! Kari Elise har slaatt om til god jul-ringetone, og oensker seg riskrem til dessert til middagen den 20. Jeg oensker meg den gode kanel-eple-kake-paien som du er saa flink til aa lage mamma.
KE spiser imodium som om det var Oreos (en god kjeks) og Lars spiser Oreos som om det var, ja, Oreos.
Men vi klarer oss bra!
Glad i dere!
KE & L
15: Koh meg her og Koh meg der.
Altsaa status forrige gang var at vi hadde vaert paa Railey beach og nytet livet.
Ta en ananas, hul den ut og fyll den med iskrem og ananas-biter. Saa er livet godt.
Etterhvert ble det nok av livsnyting (paa DEN stranda) saa vi tok baaten fatt og flyttet oss til Koh Lanta.
En overfylt baat der man maatte flytte seg fra den ene siden til den andre naar baaten ble ustoe. Men vi fant oss en plass med sol, og var fornoeyde. Saa klart.
Hadet da Railey beach! Takk for her! (Fritt etter K.J.Bovim)
Da vi kom til Koh Lanta ble vi moett av 350 Thailendere som skulle gi oss good price for you my friend paa overnatting og taxi og jeg vet ikke hva. Men vi broeytet oss gjennom og fant en kar som kjoerte oss til resorten vaar.
Full kontroll i det komplette kaos. seff.
Resorten vaar var av det fine slaget med eget svoemmebasseng og gode tider, men stranda var av typen som kun var fin ved hoeyvann. Saa vi ble stort sett ved bassenget om dagen.
Fint basseng. Fine folk. Fin selvutloeser.
Viktig aa gjoere bildet saa fint som mulig.
Siden resorten var av det finere slaget, var det bare familier og par der. (Hater par, de er bare kjedelige)
Om kvelden tok vi en tur inn til sentrum, der KE fikk et hoeydepunkt paa en skandinavisk dykkebutikk.
Ekte lykke. The swedish way.
Den 24.nov var det fullmaane, og det ble reklamert med stor festival med gratis snacks. Tja.
Festivalen var noen barn som lekte med ild (fy fy) og noe snacks som vi ikke visste hva var. Saa jeg tok meg en bit jeg da. Og fant etterhvert ut (the hard way) at dette var fiskesnacks. (For de uopplyste: Lars er fiskeallergiker, Red.anm) Saa da var det slutt paa kvelden. Menmen, vi fikk spilt litt Thailand-stable-spill.
Dra ut en pinne nederst, og stable den oeverst. DETTE var jeg daarlig til.
Men to dager paa Koh Lanta var nok, og vi satte kursen videre mot neste Koh (Koh=oey), som var Koh Phi Phi. Omtalt i Lonely planet som "the hedonistic place where tanned couples frolich on the beach". Perfekt.
Saa vi tok nok en baat med masse folk osv. I denne baaten begynte det aa ryke fra maskinrommet midsjoes, men saant maa man vel bare regne med.
The whisteling traveller. Tror ihvertfall det er det jeg driver med her.
Koh Phi Phi er en av oeyene som ble hardt rammet av Tsunamien, men de har klart aa bygge opp igjen oeya og det er flust i resorter og turist-opplegg. Saa nar vi kom til havna var det good price for you my friend, osv osv. You know the drill-pike.
Men det Phi Phi ogsaa er kjent for er dykking! Saa vi tok en baat fatt og dro ut for aa leke i sjoen. Deilig aa gjoere NOE annet enn aa frolich paa beach..bare det ikke blir for mye. Vi fikk se Leopard-hai, og KE fikk se skilpadde for foerste gang (under vann)! Veldig morsomt, selv om jeg fikk likk kjeft for aa klappe den (Helge: Guiden skulle vaert med oss med skilpadden i Australia;)
Har jeg kommentert playmosveiser nok i denne bloggen? Aldri.
Phi Phi er ganske turistifisert og da saerlig av skandinaver. Saa vi bor paa HC Andersen hotell, og har spist svenske kjoettbullar paa HC Andersen restaurant. Noe som forresten var HELT fantastisk. Deilig med litt skikkelig mat etter tre maaneder med utenlandsk.
Forrett: Liten havfrue. Hovedrett: Stygg andunge.
(haaper dette var riktige eventyr for riktig forfatter. Hvis ikke faar jeg vel hoere det)
Vi har ogsaa hatt morgentrim opp paa et utkikkspunkt, og her traff vi en thailender som kunne mycket svenska (vacker tjej, sommerful, blomma, og variasjoner over disse)
KE kontakter de lokale. Viktig med kultur.
I dag har vi vaert paa baattur, med besoek paa monkey beach (gaerne aper som hoppet opp i kajakkene vaare), og besoek paa den verdenskjente stranda der filmen The Beach (med Leonardo Dicaprio) ble tatt opp.
KE deler mat med de lokale. Altsaa SAA lokalt.
Denne stranda er en av de stoerste attraksjonene paa Phi Phi, og vi var ikke akkurat alene, kan man si. Men det var jo morsomt aa ha vaert der uansett. Og jomen fikk vi ikke tatt noen bilder der det ser ut som vi er alene.
Veeldig DiCaprio.
Se saa flotte vi er, jada.
Jess men da var dere oppdatert! Som dere sikkert skjoenner saa er alt bra og fint og nydelig, og i dag fikk vi i tillegg beskjed om at KE har faatt ordnet billetten hjem fra singapore sammen med meg! (Den var kansellert pga rot med reisebyraaet) (dette har vi unnlatt aa fortelle dere i frykt for aa knekke dere helt) (det skjedde samtidig med ALT det andre kjipe) (herlig) (elsker parantes)
Saa alt er bra! Blir kanskje paa Koh Phi Phi en dag eller to til, foer vi setter kursen mot Phuket eller oeyene paa oestsiden av Thailand.
Till then!
Too cool for school. Derfor vi er paa ferie.
KE & L
14: Living the acceptable life in Thailand
Hei dere!
Siden sist har det skjedd veldig lite, men vi liker aa holde vaare trofaste lesere oppdatert, saa derfor kommer en bildeblogg av den siste ukens aktiviteter. Som var strand, strand og atter.
Alle barna var fine paa bildet unntatt Lars, han lente seg tilbake.
Viktig aa gamble naar man ser paa Thaiboxing. Og dette er serioest Linn.
Moral: Hvis man ikke driver med Thaiboxing er det lett aa faa dobbelthake.
Viktig aa vise respect. For Grandiosa.
King Cobra! Most dangerous number one in Thailand! You DIE!
Men man blir jo ikke redd av den grunn. Hvis de holder godt fast.
Vi proevde aa dytte vekk linselusene, men de nektet aa gaa sin vei.
My first ever footsacalab (footscrub paa thailandsk). 
Footsacalab for you madame? Proev deg med en skrubb under fotsaalene til KE. Er ikke noen lydloes opplevelse, kan man vel si.
Hvem ligner den lille mest paa? Vil vel si oeyne fra Hareid og haarvekst fra Bergen.
Paa vei paa klatretur! Er saa sporty atte.
Maatte klatre rett opp en vegg for aa komme oss til en hemmelig Lagune. Men toeff i trynet likevel.
Den hemmelige Lagune. Og den tenksomme Kari Elise. Begge deler er like riktig.
Og SAA skitne var vi etterpaa..
Saa da var det godt med et bad og en god bok. Saerlig boka.
Dette var bare en liten smakebit paa hvor bra vi har det! Internett er litt daarlig her jeg sitter naa, og jeg har en Club sandwich som venter paa bassengkanten. Saa vi faar heller komme tilbake til oppdateringer litt senere!
Men i korte trekk kan sies at vi var paa Railey beach i en ukes tid, foer vi naa har flyttet oss til Koh Lanta. Her er det ikke noen skikkelig strand paa stedet der vi bor, saa i morgen flytter vi oss til Koh Phi Phi. Der satser vi paa aa faa gjort litt dykking og annet kjekt.
Alt er vel!
KE & L
13: Oh Railey?
Dette er en historie som inneholder mye motgang, men som ender bra. Saa til alle dere sarte sjeler: Det ender godt. Foreloepig ihvertfall ;)
Naar vi forlot dere sist, var vi i KL og haapet at hellet vaart var paa vei ti aa snu. Saa feil kan man ta, gitt.
Vi sov paa hostellet vaart og ante fred og ingen fare, og sto opp til en flott dag i KL. Tok en sightseeing i byen, og saa paa KLs attraksjoner.
Den foerste attraksjonen var de verdenskjente (hvis dere ikke har hoert om den vet dere ikke nok om verden, skam paa dere) Petronas towers. Dette er to taarn med en bro mellom, og de deler ut et visst antall gratisbilletter hver dag. Fikk vi billett? Gjett selv. Men det var fint fra bakkenivaa ogsaa, da.
For en perfekt symmetri
veldig kunstnerisk med taarn i brillene. Og saa saa fin og ren hud da gitt.
Etter Petronas spaserte vi til det enda mer kjente KL tower, som er det fjerde hoeyeste kommunikasjonstaarnet i verden (saa vet dere det). Det rager 476 meter (saann omtrent) over bakken, og har en revolving restaurant paa toppen. Litt saann som Tyholt-taarnet i trondheim, egentlig. Kanskje en Kuala Lumpurisk storebror. eller fetter.
Faar jeg lov til aa komme inn hvis jeg hytter med neven mon tro
Her fikk vi heldigvis lov til aa komme inn, og kunne nyyyyte (med nytefjes) utsikten over byen. Utkikkspunktet var bare paa 276 meter, men det var hoeyt nok, egentlig.
verdens beste kikkert, kunne se paa dustene som hadde faatt billett til Petronas. Det saa ut som de kjedet seg.
Naa tenker jo dere at dette hoeres jo koselig ut, hva er det som er motgang med dette da?
Vel.
Gjennom hele dagen hadde KE massiv kloee, og denne ble bare verre og verre. Saa om kvelden gikk vi paa internett, og fikk googlet "bedbugs". Her fikk vi nyttig info om at det kan ta opp til ni dager foer bittene slaar ut i full blomst. Greit nok det. Men naar KE slengte paa seg sarongen for aa sitte paa internett litt, hva kommer taslende over skrivebordet? Joda, en liten roedbrun rakker.. BEDBUG! Saa da fikk vi en av vaare bange anelser bekreftet: KE hadde ikke bare med seg gode minner fra Fiji..
Dette er kanskje 12 % av antallet. Uten overdrivelse. (Eller underdrivelse da, rettskrivningspatruljen)
Vi gikk opp igjen paa rommet og tenkte aa legge oss, men idet KE var ute for aa pusse tennene, satt jeg paa senga og kikket ut i lufta.. og plutselig ser jeg paa veggen.. joda, enda en liten roedbrun rakker! Kravlende oppetter veggen. Den fikk et ublidt moete med vannflaska, for aa si det saann.
Jeg ble sittende og se paa veggen (rett over sekken til KE), og fler og fler bedbugs kom kravlende. Jeg drepte 14 stk paa en liten time, og naar vi til slutt fant en som trasket over hodeputa til KE, var det bare en ting aa gjoere:
Evakuering.
Saa vi tok med oss tannboerstene vaare og lot resten av bagasjen ligge paa rommet, og sjekket inn paa et motell over gata. Klokka 0100 om natta. Det var da vi fant ut at KL fikk vaere KL, naa maatte vi til sol og avslapning.
For aa si det saann, saa var ikke stemninga paa topp. Men vi fikk sove i fred for bugs, og kunne vende tilbake til aastedet dagen etter.
Vi bidro godt til omsetningen paa pharmacies i KL
Neste dag gikk med til aa kaste ALLE klaer paa vask, og aa gaa gjennom sekkene med lupe for aa fjerne resten av pakket. Vi sjekket selvfoelgelig ut av hostellet og inn paa et flott og alt for dyrt hotell over gata, men det var vel verdt det.
Men nok var nok i KL, saa neste kveld satte vi oss paa nattbussen i retning Thailand!
Thailand, dette fantastiske landet vi hadde hoert saa mye bra om, der folk kommer tilbake aar etter aar for aa nyte de fantastiske strendene, den billige maten og det hyggelige folkeslaget. So long KL.
Nattbussen var veldig flott faktisk, vi hadde liggestoler med eget TV, og da fikk det heller bare ikke hjelpe at vi ble vekket 0425 av sjaafoeren som ropte "PASSPORT PASSPORT!" Vi var i halvoerska og delte villig ut passene vaare, og tenkte ikke foer etterpaa hvor mye vi kunne blitt lurt. Men det gikk bra! Vi kom oss over grensa og endte opp i Hat Yai, der vi maatte vente halvannen time paa en minibuss som tok oss videre til Krabi.
Venter paa neste buss, og tviholder paa lommeboka..
Det var ikke foer vel inne paa neste buss at jeg skulle ta et fint bilde av KE.. men var kameraet der? Neida. Det var bortevekk. Ringte buss-selskapet, men det var ikke paa bussen heller. Saa om noen har stjaalet det mens vi sov eller hva som har skjedd vet jeg ikke. Men jeg er uansett ett kamera fattigere. Motgang? Begynner aa bli vant til det naa. Heldigvis har Helge en kopi av alle bildene vi tok mens vi var sammen, og KE har en del bilder fra vaar tur sammen. Saa det er bare Bali som er helt borte. Jaja.
Men naa var det omtrent slutt paa motgangen. Minibussen tok oss til Krabi, en taxi tok oss videre til Ao Nang , og en longtail-baat tok oss over vannet og ut til Railey beach (DER skjoente dere overskriften). Der var det regn og trist, men vi fant oss et sted aa bo og om kvelden traff vi Ingvild, Anniken og Linn som ogsaa var der. Hyggelig gjensyn!
Hotellet laa vel ikke akkurat i strandkanten, kan man si
Utsikt fra restauranten. Heldigvis var den veeeldig billig. (middag for to med drikke: 30 kr)
Men dagen etter vaaknet vi til STRAALENDE SOL! Saa naa er vi i paradis, i dag har vi BARE ligget paa stranden, spilt volleyball og drukket ananas-shake som vi kjoepte fra en baat.
Nydelig. Med nyinnkjoept strandmadrass.
Jeg fant Mowgli! Men hun gjemte seg godt.
Dette er livet. Paa sitt beste.
Og paa sitt nest beste. Er ikke SAA glad i mais, lissom.
Saa her er vi da, i sol og varme og billig og alt er veldig bra! Ingen bugs, stikkene har forsvunnet, alle mager er i orden, og livet er generelt veldig bra igjen! Dette foeler vi vi har fortjent. Til de grader..
Maatte jo bli litt svidd naar vi ikke har sett sol paa saa lenge.. Men det er bare gammen! og fryd.
Haaper alt er vel med alle dere hjemme!
K&L (Laangt vekk fra KL, bedbugs og alt som verre er)
12: Motgang? Medgang? Framgang.
Hei dere! Ingen som skjoenner overskriften? Synd. Heldigvis kommer dere til aa skjoenne naar dere er ferdig aa lese dette innlegget. Flaks.
Saa stor boelge, og ble ikke vaat en gang
Men Hei ja! Lenge siden sist naa, det er fordi siste uka har vaert... ja..begivenhetsrik, paa flere maater. Saerlig medisinske. Men dette kommer vi til.
Siden sist har jeg funnet ut at det var paa tide aa forlate Bali litt foer tiden, fordi min kjaere Kari Elise plutselig kom til Singapore 4 dager foer tiden! Saa da var det bare aa kaste seg paa (eller, jeg GIKK paa, men dere skjoenner) naermeste fly fra Bali. Saa jeg sa farvel til alle studentene der og tok omtrent bare med meg en suvernir.. og den kalles Bali-Belly.
For alle dere mine kjaere smarte lesere som er bereist i det engelske spraaket, behoever jeg ikke forklare hva dette er. (Belly = mage, Bali = loes, you do the math).
Balinesisk and til middag var ikke noe sjakktrekk, og hvis det var et sjakktrekk saa var det et veldig daarlig et.
Saa da ble det magekramper og diare paa flyet til singapore. Hurra.
MEN, jeg skulle jo moete min kjaere! Saa humoeret var paa topp. Kari Elise (heretter KE, for enkelhets skyld) skulle ankomme flyplassen en time foer meg, og vi skulle moetes i hete omfavnelser rundt bagasjebaandet. Dette var ihvertfall planen.
Men det dere kjaere lesere maa vite om flyplassen i singapore, er at her snakker vi ikke flesland/Vigra med to-tre bagasjebaand der alle kjenner alle. Neida. Saa naar jeg hadde plukket opp bagasjen min, saa jeg rundt meg, og hva saa jeg?
Jo, Asiater.
Asiater Asiater Asiater og atter asiater. Ikke det at jeg har noe mot asiater. Men akkurat naa var jeg klar for en lys norsk jente med backpacker-sekk. Daarlig med det. Saa der sto jeg.
Heldigvis hadde jeg mobilen min, og etter aa ha satt inn mitt norske sim-kort for foerste gang paa en stund (og mottatt mobilsvarmeldinger fra halve Hareid med innslag fra Gvarv) , kunne jeg ringe og hoere hva som hadde skjedd. Joda, Singapore Airlines hadde klart aa miste bagasjen til min kjaere! Saa hun sto og proevde aa trekke noe penger ut av dem for aa kjoepe seg noen nye klaer. Og ikke nok med det, hun var ogsaa paa en annen terminal, saa jeg maatte ta tog (!) for aa komme meg til der hun var.
Saa dette gjorde jeg, og etter langt og langt og lengre enn langt med innlagte diare-stopp kunne vi endelig moetes i den tidligere omtalte omvfavnelsen.
Og den var jo verdt det! Beste som hadde skjedd paa tre dager, som Oddbjoern pleier aa si.
Saa der sto vi da, uten KEs bagasje , med diare og magekramper, og uten hotell. Og for aa toppe det hele, var KE dekket av bedbug-bitt fra topp til taa! Og da snakker vi ca 400 bitt, uten aa overdrive.
This is vacation.
Heldigvis hadde KE klart aa trekke 500 spenn ut av flyselskapet, saa vi tok en taxi til byn og sjekket inn paa et flott hotell! Dette foelte vi vi fortjente. Dere er vel enige, kjaere lesere.
Saa foerste dagen i Singapore ble da noe preget av disse tingene. Jeg laa strak ut hele halve dagen, mens KE fartet rundt og kjeftet paa alle Asiater som ikke hadde sekken hennes. Noe slitsomt, med det antallet asiater som er her nede.
Forsikringsselskapet hjemme stilte opp med 2500 kr til klaer (takk til all hjelp hjemmefra) og et lokalt pharmacy stilte med en liten plastikkpose med noen hvite piller mot mage-kramper. Saa livet var ikke HELT paa tverke, bare omtrent.
Utover kvelden begynte irritasjonen aa stige, helt til telefonen paa rommet ringte og den foerste gode nyheten paa lenge kom : Bagasjen var funnet! Og kom til aa bli levert i loepet av tre timer.
Saa naar bagasjen kom, var det mye fryd og litt mer gammen og vi kunne legge bort kvitteringer paa 2496,50 kr som var brukt paa klaer (alle vaare kvinnelige lesere har vel vann i munnen naa). 
Paa shopping i Singapore, legg merke til juletreet. Den 9.november. Paa tide, spoer du meg.
Vi kunne naa legge bagasjeproblemet til side, og fokusere fullt og helt paa de medisinske problemene. For de var i hoeyeste grad til stede. Skal ikke gaa inn paa for mye detaljer her, av hensyn til de med daarlig mage. Eller bedbug-skrekk.
Vi proevde uansett saa godt vi kunne aa gjoere singapore, og tok oss en vandring gjennom chinatown (noe ironisk navn, alle er jo kinesere her nede)
I chinatown er det mye rart aa se, buddha har en ekstremt hoey stjerne her nede.
Tafs paa Buddha og faa god karma. 
And so we did. Kjenner karmaen komme stroemmende.
Vi fikk ogsaa tid til aa spise, og da er det jo klart at gaffel er for pyser.
KE jobber med lokale instrument.
Fikk ogsaa sett litt av storbyen, med skyskrapere og alt som hoerer med.
Viktig aa bruse med fjaerene i storbyen.
Gjensynsglede kan resultere i saa mangt
Etter to netter (og omtrent en hel dag) paa hotellrommet paa det fine hotellet, satte de opp prisene for oss. Mulig de var lei av at vi brukte opp dopapiret deres, hva vet jeg.
Vi flyttet uansett ned et par hakk i kvalitet og pris, der toalettet var plassert inne i et skap. Hvor ellers.
Tittelen paa dette bildet er litt for opplagt.
Etter to dager med aa gjoere byen var det paa tide aa dra til Singapores store turistattraksjon, Sentosa Island. Dette er en oey rett soer for singapore der de har laget falske strender og attraksjoner, og Singaporianerne drar dit for aa slappe av, og det helge kaller "to frolich".
Med vaare halv-handikappede kropper tok vi turen over til oeya, og vandret rundt og saa paa attraksjonene. Blant annet fant vi en skiheis, med asiatere som HYLER fordi de er saa hoeyt over bakken. Jeg sier det bare.
Vi fant ogsaa et akvarium med store skumle fisker og slikt
Beauty and the Beast. You pick for yourself.
Misunnelig paa nesa? 
Bedre med en hai i oeret enn ti paa taket
Det er en fisk paa dette bildet. Men skjoenner hvis det er vanskelig aa fokusere paa den.
Jellyfish! (Maatte broeyte meg gjennom 500 asiater for aa faa staa alene paa dette bildet)
Vi stakk ogsaa innom First Aid for aa proeve aa faa gjort noe med bittene til KE, og selv om ikke sprayen virket saa saa den ihvertfall bra ut.
Folk gikk i sirkler forbi Kari Elise paa Sentosa. Wonder why.
Om kvelden var det show med laser og sang, og det var absolutt verdt ventinga! Men her var det ikke lov aa ta bilder med blitz da, saa klart. Men fint! Jada, fint.
Men det var det i Singapore! Paa tide aa komme seg videre nordover. Saa vi satte oss paa et tog som dundret avgaarde gjennom oesende regn i retning Kuala Lumpur! Proevde aa sove litt, men vi hadde saa klart de to mest braakete ungene i hele Asia paa setene bak oss. Saa det ble ikke saa mye soevn. Jaja.
Frokost paa toget. Noen var sultnere enn andre.
Saa naa er vi i Kuala Lumpur! Eller, KL, som alle kaller det. Bittene er paa vei tilbake, og magen har roet seg. Saa for oeyeblikket er livet bra! Har nettopp snakket med noen fellow backpackers som sier at hele Thailand regner bort. Saa hva vi skal gjoere videre, er for oeyeblikket helt i samme farge som himmelen. Naar det ikke er skyer.
Men til alle dere der hjemme, vi har det bra, og er veldig glade for aa vaere sammen naar andre ting gaar litt paa tverke. Saa ikke vaer bekymret, de unge haapefulle klarer seg!
Klem
K&L ( i KL )
11: Det ække fali på Bali
Men hei igjen forresten!
Håper ikke dere har gått helt over styr fordi dere har lurt på hvordan jeg har klart meg alene i det store utland. Men det har dere vel ikke, tenker jeg. Men uansett: Jeg er absolutt ikke alene. Jeg er kanskje mindre alene enn jeg har vært til nå på turen..
Men first things first.
Sist jeg skrev satt jeg alene i Darwin og var på vei til flyet til Bali. Ganske spent, det var jo litt impulstur, og jeg er jo en mann som kanskje ikke er kjent for impulsene mine. MEn uansett.
Jeg var ikke helt lost, i og med at jeg hadde min gode venn og medarbeider Monica i Bali, så etter litt kontakt med henne fikk jeg ordnet et hotell for første natta.. I passkontrollen på Bali måtte jeg betale 30 dollar for å skaffe visum, og så fikk jeg ordnet meg skyss sammen med han jeg satt med på flyet.
Og for et hotell! (http://www.sarisegara.com)
Frekt inngangsparti? Frekk posering.
Hotellet hadde to svømmebasseng, og jeg bodde alene på et rom som er på størrelse med et timanns-rom på hostel. Og dette kostet 180 kr for en natt! Som dere sikkert allerede skjønner, så er alt gratis her nede. Men alikevel koster det mange tusen! Veldig morro. Myntenheten er Rupi, og 1000 rupi tilsvarer ca 70 øre.. Så det vil si at når jeg skulle ta ut 1400 kr fra minibank.. Så ble det etter kjapp hoderegning 2 millioner rupi! Det er første gang jeg har tatt ut 2 millioner fra minibanken.
For å ta et par eksempler så koster en skikkelig god middag med drikke ca 70kr, mens en øl koster 7 kr. Så det blir mye middag. Frokost koster 14 kr med drikke, så det blir ikke til at jeg lager frokost selv, for å si det sånn;)
Hotellet ble litt for highclass for mitt budsjett, så dagen etter flyttet jeg til et hybelhus som leies ut av firmaet som styrer med de norske studentene. Det kostet 45 kr natta. Gratis. Liker det.
Så her bor jeg da! Midt i den norske student-ghettoen.. Så her er det bare masse norske studenter som tar idrett grunnfag, exphil og lignende. Så å si at jeg er alene vil jo være noe feil.
På området er det beachvolleybane og en restaurant som også er gratis, så her tilbringer jeg lange dager med mye volley, sol og varme.. Det er ikke feil, det lover jeg ;)
Hvis sand kan kalles et element, så må det jo være det rette. Element.
Hvis vi ikke spiller beachvolley, så tar man gratis taxi til en strand der vi ligger og slenger og bader i det veltempererte vannet. Og på strendene i bali er det 200 damer som går rundt og spør om vi vil ha massasje. Og hvis noen spør hvor mye det koster? Ingenting, så klart.
Nytefjes på Geger beach utenfor Kuta.
Det er jo lett for å gå lei av å bare ligge på stranden. Så da kan man jo gjøre det som Bali er særdeles kjent for.. Hvem klarer å gjette hva det er? Joda, det er surfing.
Bali er kjent for god surfing på fine bølger, og det må jo selvfølgelig prøves ut!
Å leie surfebrett er dyrt. Nei bare kødda.
Surfebilder er vanskelig å få fatt på, så jeg henviser til tidligere surfebilder. Selv om her surfer jeg ikke med våtdrakt. Og jeg kommer meg opp på brettet litt oftere.. men bare litt.
Bølger på Bali. Holder meg trygt på land.
Kveldene tilbringes med å slappe av på hotellet, shoppe i Kuta (som er et slags sentrum et kvarters kjøretur fra der vi bor) eller å sjekke ut nattelivet! Har endelig sett engelske fotballkamper igjen, og vært på halloweenfest med mye bra kostymer og gode historier!
Dette er heldigvis ikke meg.
Så for å oppsummere: Jeg har det bra! Nå har jeg vært her en uke, og skal være på Bali en uke til.. Hadde i utgangspunktet tenkt å reise til noen øyer utenfor selve hovedøya, men da må man visst ha malariatabletter og diverse styr.. Så det er nok gode muligheter for at jeg blir her en uke til. Jeg føler ikke helt at jeg er ferdig med surfing, så da må jeg vel bli her litt til..
Om en ukes tid setter jeg meg på flyet til singapore for å møte min kjære! Gleder meg! Oj, det minner meg på at jeg må bestille billett..
Snakkes!
Lars
10: Villmarken kaller..
Playmo-krokodillen til venstre er viden kjent i nordlige australia
Siden sist har vi flyttet paa oss, etter aa ha opplevd Cairns fra sine beste sider (som er dypet, og lufta) var det paa tide aa komme seg videre. (Forresten martin, saa lenge man har et 24timers intervall mellom siste dykk og man flyr, saa unslipper man dykkersyke. Slapp av, vi har da kontroll;)
Saa vi satte oss paa flyet og dro innover i landet, til Darwin! Darwin er en liten by som ligger helt nord ca midt paa australia. Om noen lurer, saa Ja, byen er oppkalt etter han med apene. Men selvfoelgelig, dette vet dere jo.
Som sagt, en liten by, som er veldig veldig veldig varm. Men her har vi saavisst ikke drevet med det overfladiske strandlivet som ungdommen er saa glad i. Nei her har vi gaatt i fjellet, og laert om kultur og slikt. Ja dere hoerte riktig, kultur. Noen ville kanskje si paa tide. Jeg nevner ingen navn.
Darwinomraadet er kjent for aa ha en stor andel Aboriginere, eller Austral-samer som Helge kaller dem. Allerede paa flyet ble helge (som vanlig heldig med plasseringen) satt ved siden av en Austral-same, mens Lars maatte lide seg gjennom vindusplass. Saann kan det gaa.
Ved ankomst Darwin var det ca 27 grader. Det er jo ikke saa mye, vil noen si. Til dere vil jeg si hysj. Klokka var naermere 22. Dette var jo behagelig, men allerede da begynte "Dette-kommer-til-aa-bli-mye-varmere-i-morgen"-varsellampene aa lyse. Med god grunn.
Men vi lot ikke varmen knekke oss, og dro med friskt mot ut i bushen!
Maatte faa med skiltet, og oss. Dette bildet er ganske forferdelig. Men litt fint samtidig.
Vi ble satt paa en buss med mye frilufts-raringer og kjoert avgaarde til Kakadu national park. Lang kjoeretur til vi kom til en elv, og der ble vi sendt ut paa en baat . Her var det reklamert for Store krokodiller og action(trodde vi), men siden det var ca 1000 grader var de fleste krokodillene under vann. Saa da fikk vi se fugler, og noen kuer. Kuer er jo spennende nok, men heldigvis fikk vi se noen krokodiller ogsaa.
Krokodille, kjeempeskummel, jaada.
Etter to timer med ku, kom vi til slutt tilbake til bussen og kjoerte videre.
Etter langt og langt og lenger enn langt kom vi fram til et omraade som er kjent for sine Aboriginer-tegninger. Her fikk vi en innfoering i Aboriginerenes maate aa tegne paa fjellvegg, og fikk se en del vegger av varierende kunstnerisk verdi. Men vi laerte jo for eksempel at Aboriginerene oppdrar barn ved aa fortelle dem skumle historier mens de peker paa barna med spyd. Her er det mye aa laere for oss nordmenn.
Motsto fristelsen til aa skrive "Lars var Her". Saavidt det var.
I tillegg til Austral-same-kunst var det ogsaa flotte lookout-points der vi kunne se utover omraadet. Helge gikk bananas med Speilrefleksen, og alt var som det skulle vaere.
Dette bildet kaller vi "Moerke skyer i horisonten". Eller "Helge tenker. Paa middag". Velg selv!
Etter en god dose kultur var det paa tide aa komme seg til campen, med bare et lite stopp for aa samle ved til kveldsbaalet.
Ekte lykke
Guiden vaar hadde tatt med gasskomfyr, men denne virket jo selvfoelgelig ikke (kanskje med vilje) saa middagen ble laget paa baal! Dette fikk oss til aa virkelig foele at vi var i villmarken.
God arbeidsfordeling
Eneste forskjellen fra norsk villmark var et det var en million grader i lufta, saa man satte seg ikke akkurat tett rundt baalet for aa faa varmen. Men veldig hyggelig! Etterhvert fikk jeg ogsaa oppfylt et oenske jeg hadde hatt en stund, nemlig aa spille paa australias svar paa hardingfela, nemlig Didgeridoo. Og jeg fikk til og med lyd ut av den!
Legg merke til roeveren som laerte meg aa spille. Alt handler om vibrasjon, sa han. En vis mann.
Vi hadde satt opp telt, men det var alt for varmt til aa sove i (2 millioner grader) saa det ble aapen himmel. Og i australia har de noe saa nyttig som liggeunderlag med innebygget myggnett! Hendig.
Paa dag 2 av vaar bush-tur var det paa tide aa gaa litt. Vi kjoerte til de velkjente Jim Jim falls der vi satte kursen mot toppen av fossen. Eller, foss og foss fru blom. Vi er for oeyeblikket i Dry Season, og da er alt toert og trist. Saa fossen glimret med sitt fravaer, men vi gikk naa opp likevel.
Temperaturen valgte naa aa komme opp i ca 50 millioner grader, saa det var stor utveksling av vann. (Inn gjennom munnen, ut gjennom..ja, litt av hvert)
Ganske bratt. Og ganske svett.
Men naar vi kom til toppen var det heldigvis ikke HELT toert, saa vi lunchet ved et vann der vi kunne ta en dukkert!
Pose paa toppen av Jim Jim
Etter aa ha badet paa toppen av jim jim, gikk vi ned og badet paa bunnen av jim jim.
Aldri vaert spesielt interessert i aa lese skilt, heldigvis
Helt alene i en kulp paa bunnen av Jim Jim..
Paa vei opp og ned laerte vi nyttige og unyttige ting om flora og fauna i omraadet. Vi laerte blant annet om en groenn maur som inneholder store mengder C-vitamin, og disse kan man faa i seg ved aa slikke paa maurens bakre del. Her skal jeg ikke komme med daarlige ordspill. Men Helge syns jo dette var nyttig, og gikk rundt og slikket paa maur han fant resten av turen.
Dessverre er ikke mauren synlig paa dette bildet. Men you get the picture. on the blogg.
Om kvelden var det igjen baal, og mat, og gode tider.
Siste dag pakket vi campen, og kjoerte til en elv der man kunne bade og slappe av etter gaarsdagens bravader. Elva hadde laget innbuktninger i fjellet saa man kunne svoemme under fjell og komme opp paa andre steder, svoemme i varme kulper, osv osv.
Throw the Helge down the well, so my country can be free
Oern eller frosk? Velg selv.
Turen vaar ble avsluttet paa et Aboriginer-kultursenter, men her var det etter aboriginsk oenske ikke lov til aa ta bilder. Saa kulturen faar dere dessverre ikke se! Men den var der.
Kan for eksempel komme med en aboriginer-trivia; Naar en aboriginer doer, faar man ikke lov til aa skrive navnet hans eller vise bilder av ham paa minst ett aar. (Hvordan de sender beskjed om at han er doed, maa gudene vite.)
Velvel, nok om det. interessant var det ihvertfall!
Som en ekstra bonus helt paa slutten, tok guiden vaar (outback-steve, typisk roever) oss med til Didgeridoobutikken til en kamerat av seg. Denne butikken var en blanding av butikk, kunst-senter og zoo. Og her fikk vi naerkontakt med naturen, kan man si.
Helloooo mommyyy...
"Saann derre skulderveske av slangeskinn er veldig 2007 har jeg hoert"
Saa det var outback-turen vaar! Mye morro og mye rare mennesker, akkurat saann som vi liker det.
Men saa kommer jo den triste nyheten: Helge har forlatt bygningen. Han tok flyet hjem i gaarkveld. Savnet etter regn og kulde ble mer enn han klarte, saa naa er jeg etterlatt alene i verdens varmeste by.
Saa da maa jeg jo bare takke Helge for turen, du sitter vel hjemme og graater dine modige taarer over aa ha forlatt meg naar du leser dette. Som alle som har fulgt med paa bloggen har faat med seg saa har vi opplevd mye, og vaert mye troette og grumpy sammen.
Maatte ha med en termitttue paa siste bildet av oss.
I morgen setter jeg kursen mot Bali! Det er bare en kjapp flytur over fjorden her saa er jeg paa oeya som er kjent for god surfing og lave priser. Der blir jeg en to ukers tid foer jeg skal moete Kari Elise i Singapore og reise resten av turen sammen med henne. Det gleder jeg meg til! Men foerst altsaa, Bali.
I will keep you updated.
Lars
9: Dette inlegget behoever ikke videre forklaring.
Ord blir fattige.
8: Paa tide aa leve marint.
Hei og haa!
Vi er naa endelig tilbake paa fastlandet, etter en uke i havets tegn. Havets tegn er en ring med en strek oppaa, hvis det var noen som lurte paa det. Men det var det vel sikkert ingen som gjorde. For det dere lurer paa, er jo selvfoelgelig hvordan landkrabber som oss har klart oss paa de fem hav? Joda, vi har klart oss over all forventning!
Vi foelte at vi maatte virkelig gjoere sjoen skikkelig naar vi foerst hadde sjansen, derfor dro vi foerst paa en tredagers seiltur til de beroemte Whitsunday Islands. Dette er en oeygruppe paa 74 oeyer som ligger utafor fastlandet en godt stykke nord paa oestkysten. (nyttig info, er dere interessert, nei jeg tenkte meg det)
Vi hadde booket tur paa en seilbaat med det treffende navnet 'Spank Me'. Hvorfor den het dette fikk vi aldri klarhet i. Men det var en fin baat, og som dere kan se av bildet ble vi satt i arbeid fra tid til annen, naar seilene skulle opp. Eller ned. Alt ettersom hva kapteinen sa.
Vi ble gode paa aa rope marine ting! Saerlig naar det fremste seilet skulle heises. Det heter jo som kjent Fokker paa norsk. Og vi saa ingen grunn til aa oversette dette.
Helge proevde aa overtale kapteinen til aa bli kjoelhalt, men dette fikk han daarlig respons paa.
Helge proever aa se marin ut.
Foerste dagen seilte vi ut til den beroemte Whitehaven Beach, som er Australias fjerde mest fotograferte sted. Saa kan dere gjette hvilke tre steder som er mer fotografert. Svar finnes nederst paa siden, hvis jeg husker aa skrive det.
Vi kunne jo selvfoelgelig ikke vaere daarligere, og det var jo faktisk en helt fantastisk strand. Skjoldabukta eat your heart out.
Troett strand, fin gutt. Eller var det omvendt.
Hvorfor saa sur paa saa fin strand?
Ord blir fattige. Helge nyter alt han er i stand til. Hvilket kanskje ikke er saa mye.
Paa stranden fikk vi ogsaa spilt vaar foerste Rugbykamp! Veldig morsomt, og veldig slitsomt. Vi er jo som kjent ikke vant til fysisk aktivitet naar vi er her nede. Men dehydrerte varme og slitne kunne vi vende tilbake til seilbaaten vaar.
Om kvelden var det feiring av 30aarsdag, festlig lag og alt som hoerer med! Vi var 6 forskjellige nasjonaliteter paa baaten, og klarte vel faktisk aa synge bursdagssangen paa alle spraakene. God stemning og sen kveld i en rolig bukt omgitt av boelgeskvulp.
Yours truly / Batman&Robin opptrer med bursdagssangen paa norsk. 
I mangel av kjoeleskap ble drikkevarer lagret i et rom med kaldt vann. Hendig.
Kvelden ble sen, og tidlig tidlig neste morgen satte vi seil for de ytre revene utenfor oeyene. Det at vi seilte langt ut medfoerte det man paa baatspraaket kaller relativt hoey sjoe.
Og da begynner kanskje noen aa legge to og tre sammen. Sen kveld+hoey sjoe =.... joda, da var all solbrunhet borte og erstattet med en kledelig groennfarge for Lars.
Naar jeg stakk hodet opp paa dekk foerste gang, ble plutselig mannskapet veldig opptatt av aa fortelle alle hvor man skulle gaa dersom man haddde behov for aa ofre magesyre til havgudene. MEN! Jeg klarte aa la vaere! Stirr paa horisonten, stirr paa horisonten... Dette maa vaere den klart daarligste opplevelsen saa langt paa turen. Det finnes saa klart ingen bilder av dette. Heldigvis.
Men det ble bedre utover dagen, og vi fikk tid til baade snorkling og dykking foer vi tok en meget tidlig kveld, klok av skade.
Det var relativt mye doedtid og tid til aa jobbe med hudkreften, samt lese ymse kiosklitteratur. Men koste oss gjorde vi! Og jomen fikk jeg ikke lov til aa styre baaten ogsaa..
Skulle tro jeg aldri hadde gjort annet. Enn aa posere.
Saa det var seilturen vaar! Men var vi fornoeyde med dette? Neida. Vi hadde ikke mer enn kommet av baaten, foer vi tok en nattbuss til Cairns, sov litt paa et hostell, og tok saa turen ut paa en ny baat!
Noen ville kanskje spoerre om hvorfor vi repeterer oss selv, men det gjoer vi jo ikke. Dette var nemlig ingen seilbaat, men en dykkebaat! Tre dager der vi bodde ombord paa en baat, og dykket stort sett HELE tiden.
Tett tidsskjema. Hardt aa vaere paa ferie.
Vi bodde paa baaten, og det eneste vi stort sett gjorde var aa dykke, spise og sove. Vi hadde morgendykk idet sola sto opp, flere dykk om dagen, og nattdykk med lommelykt naar sola hadde gaatt ned. Foer vi falt i seng og sovnet momentant rundt halv ti.
Baaten hadde kjempehoey standard, det var egg og bacon til frokost og flotte middager og bare velstand. Og dykkingen var jo fantastisk, vi var jo tross alt paa Great Barrier Reef. Jeg nevner bare leking med skilpadder, svoemming gjennom huler og et nattdykk med fler haier enn jeg noengang har sett. Paa en gang! Dette har vi en kornete film av som dere skal faa se naar vi kommer hjem. Og jada mamma, vi er i live. Det var bare morro ;)
Saa jeg legger ved noen bilder for your viewing pleasure!
Dessverre har vi ikke stillbilder fra nattdykket, det var umulig aa ta bilder av haiene om natta fordi de var i konstant bevegelse. Men de var der. Og de var mange. Og kule.
Dette maa ha vaert tidlig paa morgenen.
Helge liker seg daarlig over vann. Generelt.
Under vann derimot..
Det velkjente haandsignalet under vann som betyr "Geit i sikte"
Lars jakter hai. Haien er forresten veldig stor og veldig langt borte. Jeg lover.
Dette er faktisk et levende vesen. Med en sjoepoelse i hendene.
Helge har faatt en ny venn.
Tenker ut neste trekk. som sannsynligvis var aa svoemme litt til, og se noe mer morro.
Naar smaa fisk foeler seg truet av store predatorer (Dette er det beste komplimentet jeg noengang har gitt Helge) gjemmer de seg inni koraller.
Soet skilpadde? Fint bilde? Flink fotograf. Ja takk takk "bukke"
Noen blir alltid paagaaende og skal kysse paa foerste date.
Saa som dere ser har vi sett mye bra under vann, og faatt fylt opp dykkekvoten! Har i tillegg faatt gnagsaar overalt paa foettene etter aa ha gaatt med svoemmefoetter tre dager i strekk. Jaja, det var verdt det.
Naa blir vi i Cairns til soendag, og da tar vi flyet til Darwin! Paa tide med litt outback jack, har vi funnet ut.
Haaper alt er vel hjemme! Og vi syns det er morsomt med kommentarer, takk til alle som skriver! Saa vet vi at NOEN leser alt dette skvipet som jeg trykker ut en gang i uka..
See you Landlobbers!
H&L
7: Madness paa Fraser Island!
Vi er paa nett!
Veldig toeff i trynet FOER vi begynte paa turen.
Dette maa vaere den korteste bloggpausen vi noengang kommer til aa ha. Alt for dere, vaare kjaere lesere.
Det jeg skriver om naa skjedde egentlig foer jeg skrev den forrige bloggen, men da hadde jeg ikke tid til aa skrive. Daarlig tid har vi nok av. Men jomen ble det ikke litt god tid ogsaa, naar vi naa har kommet til Airlie Beach. Dette er bare et kort stopp foer vi i morgen seiler ut til de beroemte Whitsunday Islands for aa..ja, se paa de beroemte whitsunday islands.
Dette har vi jo ikke gjort enda, saa lite aa skirve om det. MEN, det vi HAR gjort, er aa reise paa tur til Fraser Island!
Fraser Island er verdens stoerste sand-oey, og er kjent for Dingoer og fantastiske ferskvannsinnsjoer med kritthvite strender. Dette skal jeg komme tilbake til.
Etter aa ha staatt opp alt for tidlig sjekket vi ut fra hostellet paa fastlandet, og ble delt inn i grupper paa 10 som skulle dele bil mens vi var paa oeya. Som jeg skrev i forrige blogg hadde vi naa hooket opp med Kari Elise og de fem andre jentene (De fire vi traff paa Fiji + Erica som har reist med KE til naa).
For de som er kjappe i hoderegning saa var det ikke mange plasser igjen i bilen vaar (10-(2 + 2 + 4))(Legg forresten merke til parantes-settingen, jeg har ikke glemt alt fra mattetimene), men det heldige loddet falt paa to smaa skotter som overhodet ikke visste hva de gikk til. Dette skulle de tidsnok finne ut. 
Skotske Gavin pakker bil. Eller later som, han var egentlig ferdig naar bildet ble tatt. Men, alt for fotografen.
Vi fikk tildelt en bil, og tre stykker dro avgaarde til butikken for aa handle mat, en ble sendt for aa kjoepe drikke (cola, vann, og saa videre, og videre, og enda litt videre), noen fikk ansvar for aa pakke i bilen (eller oppaa bilen) og noen ble oekonomisk ansvarlige for bilen. Heldige Helge.
Naar alle disse tingene var unnagjort, var det paa tide aa sette kursen mot ferga. Dette var noe Kari Elise saa veldig fram til, fergevant som hun er.
Helge satte seg paa passasjersiden, og fant plutselig ut at det var et ratt der. Alt er omvendt paa feil side av jorda. Legg spesielt merke til hvor skeptisk han er. Eller er han troett kanskje.
Helge meldte seg frivillig som sjaafoer, og fikk bryne seg paa aa gire med venstrehaanden og kjoere feil vei i rundkjoeringene. Noe som gikk overraskende bra, i foelge ham selv.
Vi kom oss paa ferga og toeffet over til andre siden av oeya. Vi hadde faatt streng beskjed av utleiefirmaet om at alle tre bilene som kjoerte maatte holde sammen og kjoere i konvoi, saa vi brukte ca 5 minutter paa aa riste av oss de andre to bilene. Akkurat som vi vil sosialisere, lissom.
Saa var vi plutselig paa sandoeya! Vi kjoerte rundt paa humpete sandveier, satte fast bilen, maatte ut og dytte, fikk motorstopp, og alle disse tingene som hoerer med paa ferie.
Naar vi hadde krysset oeya kom vi over paa vestkysten, som bare kalles 75 mile beach. Dette er en strand, som er et sted mellom 70 og 80 miles lang. Og denne stranda er klassifisert som vei, saa det var bare aa kjoere avgaarde i 80 km i timen. Eller litt mindre
Dette var "veien" vi kjoerte paa. Ikke akkurat E6, den strakaste veg.
Stranden var ikke bare vei, den var ogsaa landingsplass for fly paa visse steder. Men dette hadde jo ikke vi fulgt saa noeye med paa, og var fornoeyd og glad naar veien ble rett og fin mellom noen kjegler. Det var ikke foer noen i baksetet ropte "VI BLIR TRUFFET AV ET FLY!" at vi skjoente at dette kanskje ikke var stedet aa vaere. Men Helge, kald og rolig som han alltid er, gasset opp og kjoerte fra flyet. Ikke stresset i det hele tatt. (For dere som ikke skjoenner ironi kan dette hoeres rart ut. Synd.)
Grunnet motorstopp og andre smaaproblemer var vi ogsaa for sent ute i forhold til tidsskjemaet vi hadde faat, og noen av oss ble rimelig stresset for at bilen han kjoerte skulle bli tatt av tidevannet. Jeg skal ikke nevne navn her.
Men vi kom oss fram til campingplassen vi skulle bo paa, og kunne nyte god mat paa grillen om kvelden etter aa ha satt opp teltene vaare.
En ekte kokk er alltid skitten. og troett. Legg merke til de innbydende poelsene.
Neste dag var det tid for aa utforske de ulike sightsene paa oeya, men foerst maatte vi fikse dekkene som jo selvfoelgelig hadde for lite luft.
Flink til aa late som vi har peiling paa det vi driver med
Etter aa ha gjort dette dro vi foerst til et skipsvrak som har ligget paa stranda siden 1935 (eller noe rundt der, dette var Sunniva veldig flink til aa informere om). Det var en gang et cruiseskip, som ble tatt av storm, og som skyltes i land paa Fraser Island. Der har det ligget og rustet siden. Ganske fancy, maa jeg si.
Posering paa vraket. Hvor er Willy/Lars?
Etter skipsvraket var det videre til Champagne Pools, som har faatt nevnet sitt fordi det er sjoesproeyt der. Kari Elise var ikke veldig imponert, "sjoesproeyt har vi jo paa Hareid ogsaa".
Men det var sol og fint, og vi slappet av og solte oss en stund.
Helge poserer paa champagne pools. Kari Elise lurer paa hva i alle dager han driver med.
Kari Elise tester ut sjoesproeyten
Videre dro vi til Indian Heads, der man kan se rett ut i havet og faa oeye paa ymse havdyr. Vi saa ikke veldig mye, men noen hvaler hoppet i horisonten, og det var jo ganske stilig.
Denne er spesielt til deg mamma!
Dette er samme steinen som forrige bilde. Saa denne er baade til mamma og Kari Elise sin mamma!
Videre til Eli Creek, som er en elv som renner ut i havet. Her kunne vi bade i ferskvann, noe som var deilig etter en varm dag.
Crocodile pose i Eli Creek. Kari Elise er den velkjente myse-krokodillen.
Vi slapper av paa en gren vi fant.
Mye stilige steder og sights, og med unntak av at vi maatte dytte bilen i gang hver gang vi startet den, saa fungerte bilen bra!
Team Norway/Scotland. Helge kjoerer den velkjente Guantanamo-poseringen.
Kvelden ble bedrevet med kortspill og lek, foer vi gikk ned paa stranden og saa paa en fantastisk stjernehimmel. Ble nesten paakjoert (husk, strand = vei) men overlevde og kunne traske veldig fornoeyde i seng!(/liggeunderlag)
Siste dagen kjoerte vi foerst ned til en roevermekaniker som fikset bilen, foer vi satte kursen mot den beroemte Lake Mckenzie. Og folk kan si hva de vil om vakre strender, men dette er by far den vakreste jeg har sett. Det er et ferskvann med sandstrand, stranden er kritthvit og vannet er det klareste som fins, og vi tilbragte dagen med aa kose oss i vannet!
En to tre HOPP! Eller ikke.
Dette maa jo vaere det vakreste bildet hittil i bloggen
Men alt godt har en ende, og til slutt var det paa tide aa sette kursen tilbake til ferga. Paa veien fant vi et tre som var 2,15 m i diameter, og det er jo ganske stort til aa vaere paa en sand-oey.
Barn av Regnbuen. Kari Elise har et tett forhold til treet, som man kan se.
Vi tok ferga tilbake og leverte bilen, og om kvelden tok vi avskjed med vaare skotske venner, og de tok paa seg kiltene og sang den skotske nasjonalsangen til aere for oss. God stemning, maa oppleves!
Legg merke til den erkeskotske overdelen paa Graeme til hoeyre.
Saa dett var dett om Fraser Island, en fantastisk tur som anbefales paa det sterkeste til alle som vurderer det.
Dagen etter dro fire av jentene, mens Kari Elise og Sunnivar ble igjen. Dette satte vi stor pris paa, saerlig jeg. Vi hadde en koselig dag foer Helge og jeg satte oss paa nattbussen til Airlie Beach. Men det har jeg ikke lyst til aa skrive noe om, for det var trist. Aa reise fra kjaeresten sin er ingen vits, har jeg funnet ut.
Naa er det kvelden her, og i morgen er det paa tide aa ta paa seg seilerskoene og seilerbuksene og ikke minst seilerhatten, for da skal det...ja nettopp, seiles! Blir nok bra det!
Glad i dere alle!
H&L
6: Paa vei nordover! Byron Bay og Australia Zoo!
Svele-testen. Slaa svelen hardt mot pannen for aa sjekke om den virker.
Naa er det lenge siden, men jeg haaper dere har overlevd uten oppdateringer soerfra.
Siden sist har det skjedd saa mye at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Men begynnelsen er vel et bra sted, saa vi tar det der.
Etter surfecampen dro vi til Byron Bay, der vi tilbragte 4 dager. Byron Bay er kjent for surfere, Hippier og generelt god stemning. Vi klarte to av tre: Jeg foelte meg som en surfer og Helge foelte seg om en Hippie (glad, men noe skitten). God stemning var selvfoelgelig mangelvare, troette som vi jo alltid er.
Helges troetthet naadde nye hoeyder en sen kveld i Byron Bay, men den historien faar vi heller spare til vi kommer hjem, tror jeg.
Dagene i Byron var rolige og greie, vi tilbrakte dagene med aa nyte solen, og kveldene tilbragte vi med aa nyte lokale spesialiteter laget av malt og humle. Gode dager!
Gjett hvem som er britisk.
Viktig aa sjekke den lokale kulturen, samtidig som vi bidro til oekonomien i dette landet.
Vi fikk oss ogsaa en engelsk venn med navn Dave, som gjorde at vi kunne snakke engelsk heele tiden. Vi er jo veldig glade i aa snakke engelsk. Hele tiden.
Vi fikk ogsaa med oss vaar engelske venn paa det de lokale kalte Mountainbiking. Jeg vil vel heller kalle det Bush-biking, det var lite fjell og mye bush. Men goey var det! Vi syklet som noen gaerninger og skrapte opp baade armer og bein.
Her sa sykkel-guiden vaar det eneste han kunne paa norsk: "Takk for alt." Og dette var FOER vi begynte aa sykle.
"Hva i alle dager gjoer jeg naa"
Men Byron var ikke noe blivende sted i lengden, vi maatte videre! Kan jo ikke slappe av, er jo ikke noen ferie dette her.
Saa vi satte oss nok en gang paa Greyhound, og tok turen nordover til Noosa, som er en liten by nord for Brisbane. Ganske soevnig liten by, men byen var ikke hovedprioritet her. Vi skulle nemlig til Steve Irwins Australia Zoo!
For de uinnvidde. Steve Irwin var en gaerning som loep rundt i bushen og plukket opp slanger og hadde brytekamper med krokodiller. Hadde sitt eget TVshow helt fram til i fjor, da han ble drept av en Stingray mens de gjorde opptak. Stor tragedie. Menn Zooen hans bestaar, og dette maatte jo vi besoeke!
Steve Irwin, RIP.
I dyreparken var det massevis av store krokodiller (som Steve hadde fanget), reptiler og slanger. Vi trasket rundt og saa paa alle dyrene og alle ungene som loep rundt og saa paa alle dyrene og alle foreldrene som passet paa alle ungene som loep rundt og saa paa alle dyrene.
Kenguruen er merkelig lite affisert av kvelningsforsoeket.
Genrelt lite affiserte, dyrene i denne dyreparken.
Tigerunge! Liten, soet, vaaken og populaer! Noe som ellers er mangelvare paa turen vaar.
Etter aa ha gaatt rundt i dyreparken var det paa tide med litt show! Og krokodilleshowet i Australia Zoo er viden kjent. Saa dette maatte vi jo faa med oss.
Det vi ikke hadde faatt med oss, var at dattera til Steve (Hun er visstnok stor barnestjerne her nede) skulle ha et eget show foerst. Dette bestod av at hun sang og danset, og alle barna danset med. Og da har man en kombinasjon av barn, glad-sang og dans. Dere kan jo gjette hvordan helge reagerte paa dette.
"EVERYBODY MAKE SOME NOISE!!!" (Hvis Helge ikke hadde faatt krokodiller etterpaa hadde han nok blitt helt gal)
Men den som venter paa noe godt venter jo aldri forgjeves. Saa etterpaa fikk Helge krokodillene sine, og det var jo absolutt verdt det.
Kona til Steve matet krokodiller paa veeeldig naert hold, og alle satt med hjertet et sted mellom hodet og kroppen.
Komme komme lille krokko saa skal du faa noe godt..
Dette er noe annet enn sel-matingen paa akvariet i Bergen
Etter showet gikk vi litt rundt til og saa paa flere farlige og giftige dyr, foer vi tok bussen tilbake til Noosa og gikk til sengs, fulle av nye inntrykk og opplevelser! Eller noe slikt.
Dagen etter tok vi bussen videre til Hervey Bay, der jeg endelig fikk se Kari Elise igjen! Jess! Veldig veldig bra!
Gjensynsglede! Og de beroemte '"Paa en armlengdes avstad" -bildene.
Saa ved anledning skal jeg skrive om vaar tur til Fraser Island, verdens stoerste sand-oey!
Men naa er jeg sulten, saa det faar bli en annen dag.
Behoever jeg aa si at vi har det bra? Nei det trodde jeg ikke heller.
Haaper alle hjemme har det bra! Og at dere feirer seriemesterskapet litt for oss ogsaa.
H&L
Travelt!
Australia er veldig travelt, men jeg lover at vi skal komme sterkt tilbake med en blogg i begynnelsen av neste uke. I mellomtiden faar dere kose dere med et bilde av oss, og ryggen til en kenguru.
Visste dere at kangaroo er aboriginsk for "Jeg forstaar ikke hva du sier"?
Jeg bare sier det.
H&L
5 : Tilbake i Australia!
Beklager at dere har maattet vente saa lenge, men vi har vaert uten internett de siste dagene og det har derfor ikke blitt noen oppdateringer. Men naa er vi tilbake!
Foerst noen veldig daarlige nyheter. Naar jeg satte meg ned og skulle finne fram bilder fra australia, viser det seg at bildene er slettet. Om det er en idiot som har gjort det eller om idioten er meg, det vet jeg ikke. Men alle bildene fra ankomst Brisbane og en uke fram, er borte. Mycket irriterende. Saa beklager til SurfersParadise-gjengen som kunne tenke seg aa se bilder av seg selv.. de er borte. Haaper jeg finner dem igjen, men minnekortet er ganske lite (4*2 cm) saa haapet er nok ikke saa stort. Nok om det.
Vi har det veldig bra! Dette med bildene er et lite parantes paa en ellers flott tur.
Men oppdatering:
Flyet fra Fiji til Brisbane var lite, og Helge maatte sitte ved siden av en gammel dame som vekket ham for aa fortelle at han kunne lene flysetet tilbake for aa sove bedre. Snill, men irriterende. Lars klarte seg bedre, og satt ved siden av en jovial australier (bombe) som fortalte om Brisbane. Ogsaa snill, ikke irriterende, men kanskje litt slitsom i lengden.
NOK om det.
I Brisbane fant vi et tog inn til sentrum, og sjekket inn paa et backpackersted som var kjent for fest og morro. Vi er ogsaa kjent for fest og morro, derfor gikk vi paa kino om kvelden.
Brisbane var ikke noe blivende sted, saa dagen etter tok vi toget en times tid soerover til Robina og videre derfra med Buss til Bond university, der vaar venninne Hilde fra Bergen tar et semester. Hilde og hennes flatmate Hilde Marie tok i mot oss paa busstoppet, og vi fikk bo paa rommet til Hilde mens hun bodde et annet sted. (Hilde:Legg merke til at jeg ikke skriver hos hvem, i tilfelle pappan din leser bloggen.. kjipt aa faa vite om ny kjaereste via internett)
Saa da fikk vi bo hjemme hos noen istedenfor hostell! Dette kan vi ikke faa takket nok for. Her skulle vi hatt noen kjekke bilder av oss som lager mat, laaner treningsrom, drar paa bowling, og inn til Surfers Paradise for aa sjekke livet.
Men, kanskje jeg faar tilsendt noe paa mail og kan legge det inn senere!
Isteden faar dere et bilde av et fyrtaarn.
Dette bildet har ingenting med Surfers Paradise aa gjoere.
Jeg feiret ogsaa bursdagen min her! Takk til alle som sendte meldinger, og saerlig takk til Kari Elise som sendte et brev! Dette maatte Helge faa diktert via tlf, saa naa er jeg in possesion of noe saa spesielt som et kjaereste-bursdagsbrev skrevet til meg fra Helge. Maa nesten ramme det inn naar jeg kommer hjem, tror jeg. Men takk Kari Elise, I love you :)
Bursdagen ble ikke feiret paa vanlig vis, dessverre. Det var en mandag og de fastboende hadde skole og diverse, saa den aarlige gatheringen som er viden kjent, faar vi heller ta rett over nyttaar naar vi kommer hjem igjen!
Men vi hadde en hyggelig kveld med Kenguru-biff (som forresten er fantastisk godt) og korttriks fra en crazy finne. Veldig koselig. Saa nok en gang jenter: Takk for oss!
Her kommer et nytt bilde som ikke har noe med Saken aa gjoere. Hater aa miste bilder.
Dette er en oegle. Ingenting personlig til vaare verter.
Dagen etter bursdag var det paa tide aa sette kursen videre, og vi satte oss paa en greyhound med retning soerover, retning en liten plass in the middle of nowhere, kalt Woolgoolga. Men Lars og Helge, hva i alle dager skal dere in the middle of nowhere? Er det ikke dere som bare reiser paa turist-steder for aa ha det morro, og ikke besoeker steder utenfor alfarvei?
Vel, takk for at dere spurte. Svaret er Surfcamp ;)
I Woolgoolga ligger et sted kalt Spot X, der det finnes en camp der man bor med surfere og backpackere og laerer aa surfe paa en 2km strand man har helt for seg selv! Slett ikke feil.
Vi bodde paa campen i tre dager, og surfet og slappet av med massevis av hyggelige folk! Her tok jeg jo ogsaa en del kule bilder som forsvant, MEN. Her var det ogsaa en fotograf paa stranden hver dag som tok bilder! Saa her faar dere bilder! Hurra..!
Paa vei ut for aa surfe, foerste dag. Ingen kommentarer paa nakenheten, er dere snille.
Vi fikk instruksjon i hvordan aa reise seg paa brettet, padle og aa se kul ut. Det siste var ikke like lett for alle, men alle gjorde sitt beste.
Later som jeg ser interessert ut her. Spurte forresten spesielt om aa faa et lilla brett.
"Ser denne vaatdrakten bra ut paa meg mon tro?"
Etter en runde med instrukser var det paa tide aa hit thw waves. Heldigvis/uheldigvis var boelgene ganske smaa, saa det var saann noenlunde greit aa laere seg aa komme opp. Men lett var det ikke.
Multitasking: "Padle padle padle padle Reis deg, reis deg, reis deg!!" "Og poser for kameraet!"
Dette bildet taler for seg selv, tror jeg. Boelgen var veldig mye stoerre like foer, jeg lover.
Helge jobber med svingteknikk. Vi kan ihvertfall late som det er det han gjoer.
Dette var jo litt for lett.
Venter paa neste boelge. Delvis kontrollert.
Viktig aa holde fokus paa..et eller annet. Naar man foerst er oppe er det bare panikk uansett.
Helge gjoer den kjente michael jackson -"lean forward"-bevegelsen...
..Og faar beskjed om at Michael Jackson ikke er noen spesielt god surfer.
Jeg kom meg sikkert opp. ca fifty-fifty sjanse, tenker jeg.
Om kveldene var det leirbaal og morro, her har jeg jo da ikke bilder. Det er kanskje like greit. For helge.
Saerlig siste dagen, da det var rocknroll-temafest. Med tatoveringer og rockeoutfit. Dette faar allmennheten aldri se. Det ville nok blitt for mye uansett.
De beste boelgene var om morgenen, saa vi sto opp 0630 hver dag. Siste dagen skulle vi ta Greyhound i tre timer opp igjen til Byron Bay, og tenkte aa sove litt paa den. Men der var det et rugbylag med 11aaringer, og 4 jenter som ropte og fniste saa mye at vi til slutt maatte spoerre om de gikk paa narkotika. Det falt ikke i god jord, kan man si.
Men naa er vi i Byron Bay! Her er det veldig bra, men det skal jeg komme tilbake til neste gang. I dag har vi vaert paa en tur rundt i byen, og i kveld skal vi paa konsert. Saa det blir bra!
Legg merke til at skiltet er laget spesielt for oss.
Bis dann!
H&L
4 :Bula!
BULA! (Hei, paa fiji-isk. Brukt mye, overalt, hele tiden, av alle.)
Der var vi igjen gitt! Etter 12 dager utenfor sivilisasjonens rekkevidde ( Noe internett har vi sett, men det var windows 95 med fantastisk lav hastighet, saa vi orket ikke blogge derfra) er vi naa tilbake igjen paa hovedoeya der blogging igjen er mulig. Og for aa tilfredsstille vaare hungrige lesere gir vi her en oppdatering paa tingenes tilstand.
Fiji er fantastisk. Mer er det egentlig ikke aa si om den saken. (Vi skal selvfoelgelig si litt mer om den saken, hvis ikke hadde dette innlegget blitt noe kort.) Varmt, sol, strand, hyggelige mennesker og god mat, bare for aa nevne noe.
La oss ta dette fra begynnelsen:
Etter aa ha vaaknet paa resorten vaar gikk vi paa en traveldesk og fikk ordnet overnatting for de fire foerste nettene, pluss dykkerkurs for meg (Lars). Damen paa traveldesken sa at Vi burde dra til en oey som het South Sea Island og bo der i fire netter, for det var best. Naar damer i traveldesker sier slikt, saa tror man jo paa dem automatisk. Hvis ikke hadde det jo ikke vaert saa mye vits at de var der. Vel. Hun hadde helt rett i at South Sea Island var fantastisk. Det hun hadde glemt aa nevne var at den var 200 meter lang og 50 meter bred. Og that was it.
Veldig soet. Og veldig liten. Litt saann som Helge, egentlig.
Saa vi fikk et lite anslag av panikk og tenkte at dette kommer jo til aa bli kjedelig, saerlig for Helge som hadde dykkersertifikat fra foer og som ikke skulle faa undervisning. Saa vi snakket med de som jobbet der, og etter myyye om og men (litt om, mest men) Fikk vi ordnet det slik at vi bodde 2 netter paa South Sea Island, og saa 2 netter paa Mantaray Island lenger nord.
Etter aa ha ordnet dette fikk Lars sitt foerste dykk(veeldig stolt av det ja) mens helge dro ut og dykket paa et vrak som laa i naerheten.
Var jo ikke helt feil dette
Om kvelden dro alle dagsturistene (en hel haug med bleike australiere og asiater) hjem igjen til hovedoeya, mens Vaar lille soete oey ble helt toemt, og igjen var vi 13 stk. paa hele oeya! Vi fikk en nydelig middag og ble sittende utover kvelden med leker av ymse salg. nevner Crab-race (Helges krabbe Butch vant dessverre ikke) og ymse kortleiker av det mer livlige slaget. 
Oey-verten vaar Fiji-Dave. Maa oppleves. "It's okay, you're on holiday!"
Det hele endte opp med leirbaal paa stranda, laget av bla deler av taket paa smaahyttene som kan sees paa bildet hoeyere oppe, i mangel av bedre ved. Det ble sent, og det ble godt.
Dag to var det mer dykke-trennig og undervisning for lars, mens helge dykket et annet sted. Om kvelden tok vi det med ro og pratet med bla dave om livet paa Fiji. Veldig dypt og veldig laererikt. Hm,tja. Gikk ihvertfall tidligere til sengs.
Dag tre var det paa tide aa komme seg videre til neste resort. Foer vi dro videre tok Dave fram gitaren og spilte en Fijisk adjoe-sang. Vi foelte oss veldig spesielle, helt til vi forsto at dette var noe de gjorde paa alle resortene, hver eneste dag. Men veldig koselig. De sang naar vi kom, og naar vi dro! Hyggelige folk paa Fiji, skjoenner dere.
Ikke misforstaa. Helge sang ikke.
Videre til Mantaray Island resort, som var en god del stoerre og flere folk! Lars fortsatte dykkingen, og var naa kommet saa langt i kurset at det var vanlig dykking som sto paa agendaen. Saa da kunne jo helge vaere med! Veldig spesielt for Lars som ikke hadde gjort det foer. Men veldig veldig goey. Anbefales til alle. Vi saa en skilpadde svoemmende rundt, masse fargerike fisker og koraller i fleng!
Det var mer behagelig enn det ser ut paa dette bildet. Tror kanskje jeg hadde faatt noe i halsen.
I utgangspunktet hadde vi bare to netter pa Mantarray, men valgte aa utvide fordi vi var for late til aa flytte paa oss. Og hva skjer paa dag tre? Jo, Lars ligger i hengekoeya (noe vi forresten gjorde mye) og leser en bok, naar det kommer en baat med nye gjester til oeya. Og hvem tror dere sitter i Baaten? Joda, Kari Margrete Camilla og Sunniva! (For de som ikke vet hvem dette er saa er det fire jenter som gaar i klassen til Lars i Bergen)
Vi visste at de var paa Fiji men ikke hvor, og de visste ikke at vi var der i det hele tatt! Saa man kan jo tenke seg overraskelsen. Saa da var det hjertelig gjensyn! Helge var paa dette tidspunkt blitt syk saa han var ikke helt i slag. Dette skulle bedre seg senere.
Hun helt til venstre kjente vi ikke. Linselus altsaa. Hater linselus.
Dagen etterpaa forlot vi jentene paa Mantaray og dro videre nordover. Her var det ny resort, og nye opplevelser, bla en tur i en hule og Fiji-night med dans og hallloy! Legger ved noen bilder som viser ca hvordan vi hadde det.
Lars danser paa Fiji night. Helge nektet plent. Saa klart.
En sjelden dag uten sol. Men se paa stranda. Og paa hatte-sveisen.
Er det et postkort? Neida, det er et bilde som Helge har tatt! Flinke Helge.
Er DETTE et postkort? Hvem vet.
Dette er et postkort.
Forresten fra Blue Lagoon, for de som har hoert som filmen derfra. Brooke Shields. i filmen altsaa, ikke paa bildet.
Videre til flere resorter, og vi fikk oss ogsaa en tur til en landsby! Veldig lokalinteresserte vi skjoenner dere. Det er jo det som er maalet med turen.
Try to find the white kid
Smaa barn som synger Humpty Dumpty for oss. Er noedt til aa elske det.
Soerover igjen og traff jentene paa en slags Hostel-baat. Her kunne man gaa ut av senga og ut soveromsdoera og hoppe ut i det klareste vannet jeg noengang har sett. Vet at dette kanskje hoeres litt mye ut for noen av dere. Men det aa misunne folk har etterhvert blitt en slags sport. Og vi klarer oss ganske bra.
Helge var ikke hverken saa syk eller grumpy som han var sist han traff jentene, saa det ble rett saa hyggelig utover kvelden med fiskekonkurranse og jukse-kortspill. Vi dro ogsaa paa natt-dykking med lommelykter, og vi saa hai! Sjukt? jada.
Upside down picture
Sleip og illeluktende. 
Vi ble etterhvert invadert av de fryktede kajakk-sangerinnene.
Etter en dag paa baaten dro vi sammen soerover til siste stopp som var en oey som er kjent for aa vaere ganske livat. Naaja. Men goey var det jo. Historiene derfra faar spares til festlige lag ;)
Enjoy pictures!
Nytefjes paa baaten
Lars. Og bakgrunnsstoff.
The Bula Dance!
Sunniva, Camilla og Helge etter de hadde svoemt rundt oeya. Helge har krampe her.
Fattige helge hadde ikke raad til haandkle og maatte ligge rett paa sanden.
Det aa reise med fire jenter fra Norge, gjoer at man fort blir kjent med mye gutter. Her representert ved Kiwis(New Zealandere) til venstre og briter til hoeyre. Ikke lengst til hoeyre da, idioter.
Flaks at smilene ikke er stive.
Livet er ikke spesielt daarlig her.
Saa naa er Fiji-eventyret over for denne gang, og det maa vel sies at stort naermere perfekt kan vel ikke et sted vaere.
I morgen gaar turen til Brisbane, som kommer til aa faa en toeff jobb med aa komme opp mot dette her.
Vi foeler vel at det er rett som Fijianerne sier at
"When you come to Fiji you arrive as a visitor, bur you leave as a friend"
eller som helge sier
"You arrive grumpy, and you leave a little less grumpy"
Have fun go mad!
H&L
3: Siste dag i sydney, saa til Fiji!
Maa skrive en kjapp oppdatering mens jeg kan, ryktet forteller at det ikke er internett dit vi skal, og da maa jeg jo faa skrevet det som er aa skrive foer den tid.
Siste dag i sydney dro vi paa en liten kul-tur til vindistriktet hunter valley sammen med Eirik. Dette var egentlig en tur for Fez (Foreign Exange Ztudent) i australia, men siden Lars er baade foreign og student (2 av 3) og Helge bare er Foreign, saa fikk vi vaere med likevel.
Mye god vin, og vi vet naa forskjellen paa chardonnay lagret paa eik og paa staal. Blant annet. Veldig voksent aa kunne saanne ting, merker jeg.
Disse bildene er ikke oppstilt. Jeg lover.
Fire forskjellige vingaarder, og 6-7 ulike viner paa hver gaard, laget etterhvert svaert saa god stemning paa bussen.
Og saa laerte vi mye samtidig, saa hva kan vaere bedre enn det!
Om kvelden tok vi farvel med sydney med aa ta en tur ut paa darling harbour. Og dett var dett fra Sydney, paa tide aa komme seg videre!
Saa naa sitter vi paa Fiji Islands!
Og naa maa jeg loepe for internett forsvinner fra meg.
12 dager oeyhopping, saa oppdaterer vi igjen!
Velkomst paa Fiji
H&L
